Om mørke, himmelen og det kunstige lyset

-Kamerat E.

En mørk vinterkveld, du går ut i skogen, snøen knirker i kulda ellers er det helt stille, … du ser opp. Over deg en klar stille svart himmel og millioner av stjerner. Få ting har gjennom tidene inspirert mennesket mer enn den klare nattehimmelen. Store deler av historiene kan sies å være skrevet i stjernene. Fra religion og astrologi til moderne tiders kvantefysikk, inspirasjonen himmelen har gitt oss har formet og former samfunnet og vårt kollektive ego. På en klar himmel kan en se, sies det, tusener av stjerner, uten kikkert.  En kan se planetene vandre. Og en kan se stjerneskudd, kometer og meteoritter. Mennesker har alltid sett opp på himmelen og der under himmelen blitt grepet av eksistens. Forståelsen har endret seg og er i endring, likefult er stjernehimmelen fortsatt av våre kollektive meditasjonsobjekt. Nå er opplevelsen av nattehimmelen truet.

De siste to århundrene har kunstig lys spred seg utover kloden til det nivå at det mange steder er nesten er umulig å se en mørk stjernestrødd nattehimmel. Forurensing, ved lys. Lyset kom og mørket fantes ikke mer, står det vist nok, lett parafrasert – i dag er det blitt virkelighet. Og med mørkets forsvinnelse ser vi heller ikke lyspunktene, fiksstjernene, planetene, til og med månen virker blek og utydelig og ubetydelig. Det menneskeskapte lyset har fortrengt det som våre drømmer og vårt samfunn har blitt inspirert av. Hvilken betydning har det?

Det menneskeskapte lyset er en trussel, dyr og planter påvirkes og endres. Innsekter, fugler og nattens dyr endres. Fugler på trekk flyr feil. Insekter distraheres av gatelykters skarpe lys. Dyr som trenger det skjulet mørket gir blir synlig for sine rovdyr. Det stadig skarpere lyset som omgir oss forurenser og skader akkurat slik andre aspekter ved menneskelig aktivitet. Selv om skadevirkningen i dette tilfellet kan endres ved å bokstavelig talt å skru av en (milliard) bryter(-e) har de blitt større for hvert år som går. Endringene i samfunnet vårt har et avtrykk, et større avtrykk enn det vi har likt å reflektere over. Det er ikke lett å ta inn over oss at det vi til daglig ser rundt oss kan være skadelig for naturen og for oss selv. Vi liker å tenke at det er det vi stadig ser som er det normale og friske. Men vi vi i virkeligheten blendes av det kunstige lyset. Samtidig øker mengden med kunstig lys stadig og ikke bare i byene. En nattlig flytur over vår del av verden viser oss et skinnende land under oss. Vi ser lys fra vindparker spredd ut over enorme landskap. Motorveier som lysende bånd mellom byer og tettsteder. Vårt lysende avtrykk.

Det burde være klart, akkurat som det har vært behov for kampanjer og aktivisme for å bli kvitt annen forurensing trengs det også når det kommer til lys. Det bør komme tydeligere reguleringer av når, hvor og hvordan en kan benytte lys. Gatelys i områder der det ferdes få er lite effektive og fremstår mer til skade enn til gavn. En må også, med rette spørre om lyssetting av monumenter, lysende reklameskilt og utendørslys på hytta (når en ikke er der) er nødvendig. En kan skjønne at noe belysning er nødvendig og ønskelig. Mange er redd mørke, men en kan spørre om lys faktisk gjør ting tryggere? En sak er at om vi aldri er steder der det blir mørkt vil vi heller aldri kunne lære å leve med mørket. Vi mennesker trenger mørke, vekslingen mellom lys og mørke påvirker våre hormoner og vår søvn.

Vi bør kjempe for nattemørket. Ikke bare av grunner som helse og hensynet til naturen, men også til oss selv. Vi bør kjempe for retten til å gå ut og kunne se opp på en stjernebestrødd himmel. En himmel som har inspirert mennesker i tusenvis av år. En himmel vi fortsatt kan drømme oss bort i. Hva for et samfunn er det som fratar sine innbyggere retten til å se mot stjernene? Stjernehimmelen er kanskje ikke produktiv for kapitalismen, med mindre du driver med nordlysturisme, men det gjør ikke at tiden nå, også for vår egen del, er kommet for å kjempe for den. Som objekt for meditative og filosofiske tanker trenger vi en himmel over oss. Det handler ikke bare om drømmen for å unnslippe så mye som drømmen om å kunne være og ikke være. Det handler ikke bare om uendelighet, evighet og alle tings opphav. Det handler om det å være menneske. Når mørket må vike for det nære kunstige lyset er det i bun og grunn noe dypt menneskelig som frarøves oss. Det har alltid vært de som ikke har blitt beveget av stjernene. Nå er det mange som aldri opplever å se dem i det hele tatt.

I en storby virkelighet bør det være timer satt av til å være natt. Da gatelys slukkes og mørket for råde fritt fra lysfururensing. Tid der nattvandrerne kan stoppe opp og skue med lengsel mot himmelen. Der en kan se nyansene i mørket når natt skate går mot dag. Der en kan se stjernene en etter en forsvinner i det stadig sterkere naturlige lyset av dag. Det kunstige lyset er uten tvil av de mest visuelle eksemplene på hvordan vi transformerer vårt eget miljø. Glødelampen er en historie om kapitalisme, om fremmedgjøring og effektivitet. Det er på tide med mørkeaktivisme, den til nå underkommuniserte del av miljøkampen.

Slå av lyset og gå ut der det fortsatt finnes mørke … reisen begynner når du løfter blikket mot uendeligheten.   

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere liker dette: