Hva LO kan lære av Star Trek

Hvordan Star Trek The Next Generation tar kampen for et anarkistisk samfunn med fri assosiasjon og for det arbeidsfrie samfunnet

Av Gauken

Det eksisterer en myte om at Star Trek viser frem et autoritært samfunn hvor alt styres av en gedigen sentralmakt «Starfleet». Jeg mener dette er en grov missrepresentasjon, og at man i løpet av serien ser svært gode argumenter for at den påståtte autoritære organisasjonen Starfleet i større grad representer en «midlertidig assosiasjon» hvor man deltar frivillig, og at det eksisterer frie alternative tilslutninger parallelt med Starfleet, istedenfor en undertrykkende organisasjon som tvinger oss inn i dets strukturer.

I det samfunnet Star Trek beskriver har produksjon mistet sin betydning grunnet universets deus ex machina, replikatoren. Jeg mener replikatoren representerer en abstraksjon av teknologiske utbedringer, og fornuftig automatisering. Her ser vi at Star Trek fremmer et fritt og post-kapitalistisk samfunn, da oppfinneren(e) av denne maskinen som gir brukeren evnen til å produsere alt fra mat til materialer uten arbeidskraften, ikke har gjemt teknologien bak en betalingsmur, eller patent; men tilbys alle i samfunnet som en rett.

Muliggjørelsen av personlig produksjon uten arbeid; som replikatoren representerer, gjør at arbeidet i dette forestilte samfunnet ikke lengre har en reell funksjon, og at menneskene er frie til å engasjere seg i det syslet de selv ønsker. Dette kan b.la sees i en episode hvor den beryktede Kapteinen Picard besøker sin bror i Frankrike, broren er vindyrker. Selv om episoden handler om Picards forhold til familie, ligger det noen spennende spørsmål på lur i episoden. Hvem er det broren produserer vinen sin for? Hvorfor gjør han dette arbeidet når kan mye enklere kan skape vin i sin egen replikator?

Og det er, kanskje, i denne episoden at samfunnet som ble forestilt av Gene Roddenberry virkelig skinner med sine anarkistiske visjoner. Vi ser her hvordan Star Trek samfunnet bryter med det kapitalistiske samfunnet vi så godt kjenner, og undertrykkes av. Dette ser vi igjennom allmenngjørelsen av de teknologiske fremskrittene som muliggjør et liv hvor overlevelse er adskilt fra arbeidssalgets slaveri.

Her kommer det første spørsmålet fra episoden inn. Hvem er det broren produserer vin for? Svaret er så enkelt som at han produserer vinen for seg selv. Videre kan man lure å hvorfor han gjør dette når det er enklere måter. Og her bryter Star Trek med ett ganske robust narrativ i samfunnet vårt. Nemlig at mennesker er late og må organiseres riktig for at samfunnet skal fungere; i.e vi må jobbe, og at de store massene av folk må tøyles for å unngå kollaps og sammenbrudd. Men her utfordrer Star Trek oss. Istedenfor for å fortsette løgnen om at uten kapitalherskere vil det menneskelige samfunnet kollapse, så fremmer universet en visjon av mennesker som stemmer godt overens med antropologiske funn om at mennesker er sosiale og evner å sysselsette eller omorganiserer oss selv til å møte samfunnets (lokale og globale) utfordringer. Samtidig bryter også episoden med myten om at mennesker som ikke styres av en overherre bare kommer til å bli liggende på en eng, med en cannabis-sneip eller en flaske øl i hånden fordi vi er grunnleggende late, og trenger en motivasjon i from av tvang eller trusler.

Istedenfor gir episoden oss et innblikk i hva full arbeidsfrihet vil medføre. Og for å sitere marxistiske lære, kan man si at mennesker har et indre ønske om å gjenskape seg selv i verden gjennom egendefinert virke. Så hvorfor produserer da broren vin i en verden hvor det ikke er mulig å selge den, og man enklere kan produsere den gjennom replikatoren? Jo episoden forklarer oss at mens Picard valgte å delta i Starfleet, så valgte broren å ivareta familiens vingård og realisere seg selv gjennom manuell produksjon av «kvalitetsvin» og videreføring av familiens arv. Altså fungerer broren som en stedfortreder, for hele menneskeheten, som bryter med fortellingen om at mennesker er late, om vi er frie. Og episoden fremmer perspektivet om at vi kommer til å sysselsette oss selv om vi får muligheten. Men denne sysselsettingen vil i et arbeidsfritt samfunn komme i en enormt utvalg av kreative sysler.

Her kommer min kritikk til LO sitt syn på arbeid og samfunn inn. Jeg lurer på hvorfor vi ikke jobber for det arbeidsfrie samfunnet? Hvor mennesker gjennom fri assosiasjon organiserer seg for å møte utfordringene som finnes i samfunnet og løse dets nødvendige oppgaver, og ellers jobber for sin egen selvrealisering.

Hvorfor tar vi ikke ut den økte effektiviteten teknologien medfører i økt fritid samtidig som vi kollektiviserer automatisering? Slik at den globale menneskelige helsen øker og livskvaliteten går opp, fordi vi ikke lengre er bundet til arbeidets slaveri og slitasje.

Hvorfor skal vi bruke hundrevis av år på de samme gamle kampene mellom den lille økonomiske eliten, og det store flertallet av fornuftige mennesker? Når vi vet hva løsningene er, og at de fungerer utmerket. Vi vet at når menneskelige samfunn får muligheten til å organisere seg selv uten tvang så øker både vellværen og effektiviteten i samfunnet. Dette har vi eksempler på fra hele verden, men fri assosiasjon er nok på venstresiden best eksemplifisert med de anarkistiske kollektivene på 30-tallet i Spania.

Hvorfor godtar vi at vi har en samfunns-struktur hvor det eksisterer faktisk frykt for teknologien som kan hjelpe oss, fordi automatiseringen i dag heller brukes til å tvinge oss inn i sult og dårligere livsvilkår? Istedenfor å bedre det. Det burde ikke være slik at mennesker må arbeide for å overleve, da ingen mennesker har valgt å bli født.

Jeg mener at LO og flere (og ikke alle) venstreside partiene i dag sitter fast i et gammelt spor som hindrer oss å tenke nytt og møte de moderne utfordringene vi ser rundt oss. Vi må rive oss løs fra den gamle visjonen om realisering gjennom arbeid for andre. Og vi må bryte med den etablerte normen om at arbeid er det viktigste i samfunnet og livet overordnet. Venstresiden og LO må innse at dersom vi som en art skal videre, må vi ta til oss, og arbeide for en hverdag hvor arbeid er frivillig, slik at vi da, konstruktivt, kan arbeide med implementering av teknologi som reduserer antallet arbeidsplasser, uten at det går ut over livet og livskvaliteten til det store arbeidende folket. For dermed å skape frie og selvdrevne mennesker som lever i et harmonisert samfunn med hverandre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere liker dette: